Sametinget er opptatt av en helhetlig samisk utdanningspolitikk. Kunnskap er viktig for samfunnsutviklingen. Satsing på barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning er avgjørende for det samiske samfunnets utvikling i tråd med samiske verdier, visjoner, prioriteringer og premisser.

Sametinget arbeider for: 
  • At det samiske perspektivet ivaretas i nasjonal, nordisk og internasjonal politikk for utdanning og forskning. 
  • At det samiske perspektivet ivaretas i lovverk og styringsdokumenter for barnehage, grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.  
  • At samer får den kompetansen, de kunnskaper og ferdigheter som kreves for å klare seg i livet,  for å kunne verne om og utvikle samisk språk, samiske samfunn og delta aktivt i det samiske, nasjonale og   internasjonale samfunnet. 
  • At ikke-samer får gode kunnskaper om samisk kultur, samfunn og historie. 
Mikkelsen, Mikkel Eskil.jpg

Rådsmedlem
Parti: NSR

Grunnopplæring

Samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap er grunnleggende verdier i samisk grunnopplæring. Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk, lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet på grunnskole og videregående opplæring. Dette er med på å styrke deres samiske identitet, gi de trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk. 

Fakta om samisk i grunnopplæringen 

Grunnopplæring er det 13-årige skoleløpet, grunnskole og videregående opplæring. Samiske elever i grunnopplæringen har rett til samisk opplæring. Samisk opplæring omfatter rett til opplæring i samisk, rett til opplæring på samisk, rett til opplæring etter det samiske læreplanverket. Retten til å lære samisk språk gjelder alle samiske barn og unge hvor enn de går i offentlig grunnskole og videregående skole i Norge. Rettighetene til opplæring på samisk og etter samisk læreplanverk er mer begrenset og gjelder ikke for alle samiske elever idag. Mer om samiske barns og unges rettigheter kan du også lese på nettsidene til Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Det er skoleeier, det vil si kommunen  eller fylkeskommunen som er ansvarlig for å tilrettelegge for samisk opplæring. Dette kan du lese mer om under samisk opplæring

Sametinget har lovfestet myndighet til å utvikle læreplaner i faget samisk og i andre samiske fag. Sametinget har også myndighet til å fastsette samisk innhold i samiske, parallelle læreplaner og i ordinære læreplaner som brukes av alle skoler i Norge. Dette kan du lese mer om under læreplaner.   

Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler. Dette kan du lese mer om under tilskudd til utvikling av læremidler

Andre virkemidler som Sametinget har for å fremme samisk grunnopplæring:

•    stipend til elever som velger samisk på videregående skole
•    tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen
•    stipend for høyere utdanning som gjelder også for studenter som tar samisk lærerutdanning eller høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk 

Du kan finne mer om Sametingets arbeid og prioriteringer innen grunnopplæring i Sametingets melding om opplæring og utdanning og i Sametingets budsjett. 

16.9.2015
Last ned

Utredning. Kommunereformen og samiske interesser

25.1.2011
Last ned

Sametingsmelding om opplæring og utdanning

Forskning og høyere utdanning

Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunn. Sametinget ser behov for forskningsbasert kunnskap i forvaltning og politisk utvikling. Det er viktig å videreutvikle samisk som forskningsspråk.

Det er også viktig å legge til rette for og motivere flere samer til å bli forskere og forske i eget samfunn, samt å få innhold om samiske forhold/på samisk i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger. 

Sametingets politikk går ut på å sikre samisk innflytelse og perspektiv i forskning og høyere utdanning i relevante utvalg, styrer og råd. Ved å foreslå og oppnevne medlemmer så håper Sametinget på å ivareta samiske interesser innenfor FOU-feltet.

Sametinget har observatørstatus i programstyret for samisk forskning i Norges forskningsråd. Programmets overordnede mål er å styrke samisk forskning, både når det gjelder kvantitet og vitenskapelig kvalitet. Sametinget har som mål å kunne oppnevne et fast medlem til styret til Norges forskningsråd for å ivareta det samiske samfunnets forskningsbehov.

Sametinget har oppnevnt Gunn-Britt Retter og Roger Skarvik som styremedlemmer i Samisk høgskole for perioden 2015-2018. Personlige varamedlemmer er Outi Susanne Länsman og Ánde Somby.

Regionale forskningsfond

Sametinget er representert i fondsstyret for regionale forskningsråd i Nord-Norge og Midt-Norge i perioden 2016-2019

I fondsstyret for Nord-Norge er postdoktor ved Nord universitet, Astrid Dankertsen styremedlem og prorektor Line Kalak ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole er vara.

I fondsstyret for Midt- Norge er Sametingsrepresentant Nora Marie Brandsfjell styremedlem og Sigbjørn Dunfjeld, fagkonsulent ved Stiftelsen Rørosmuseet, er vara.

Sametinget har forslagsrett til styremedlemmer til styret ved UiT Norges Arktiske universitet.

Sametinget har i tillegg ett medlem i den norske UNESCO-kommisjonen, Lars Andreassen er representant i inneværende periode.

Fagstrategisk enhet for samisk utdanning

Etableringen av en slik enhet er et ledd i oppfølgingen av anbefalinger i Butensschønrapporten ”Langs lange spor" fra 2012. Sametingsrådet har vært i dialog og samtaler med Kunnskapsdepartementet underveis og er tilfreds med at enheten nå er etablert og er en del av Universitets- og høgskolerådet. Enheten ble konstituert 19.03.2015. Sametinget har observatør i enheten.

Leder: Else Grete Broderstad, Universitetet i Tromsø, nestleder: Jelena Porsanger, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole

Medlemmer: Kirsti Strøm Bull, Universitetet i Oslo, Sonni Olsen, Universitetet i Tromsø, Johan Strömgren, Samisk høgskole, Per Ravna, Universitetet i Nordland,Åshild Karevold, Høgskolen i Nord Trøndelag, og Mikkel Rasmus Logje, Samisk høgskole.

28.10.2016
Last ned

Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning

Oahpponævo

Oahpponævo divna fáhkasuorgijn ja divna fágajn galggi gávnnut oarjjel- julev-, ja nuorttasámegiellaj ulmijt jåvsåtjit mánájgárde rámmaplánan ja Máhttolåpptim – Sáme oahppoplánatjoahkken.

Sámedikken le åvdåsvásstádus tjielggidahttet ulmijt, strategijajt ja dåjmajt vájkkudimnævojt åvddånahtátjit oahpponævojt pládnatjoahkke milta ja jahkásasj budjehtaj baktu

Sámedikken le åvdåsvásstádus rudájt juollodit ja vájkkudimnævvoadnemav tjuovvot ja dárkestit láhkatjoahkkij, njuolgadusáj milta.

Sámedigge barggá oahpponævoj mierreduvvam strategijaj milta Sámedikke oahpponævvoåvddånahttema jagijda 2009-2012 strategalasj plána milta.

Plána milta galggap:

  • Åvddånahttet ådå oahpponævojt oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj
  • Ieme oahpponævojt jårggålit ja hiebadit
  • Aktisattjat barggat hiebalgis fáhkabirrusijn fáhkagirjálasjvuodav åvddånahtátjit
  • Åvddånahttet dábálasj ja jali digitála oahpponævojt
  • Hiebadit ieme nubbegiela oahppotjoahkkev oarjjel- ja nuortta sámegielan
  • Tevstajt jiednafijlajda låhkåt
  •  Barggojuohkusav biedjat jåhtuj  mij vállji matemáhtihka oahppotjoahkkev jårggålit oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj
  • Dárboj milta jårggålit ja hiebadit tiebmágirjátjijt/tjoahkkijt oarjjel-, julev- ja nuorttasámegielaj gasskala
  • Aktisattjat barggat Sáme sierrapedagogalasj doarjjagijn guoradallamij ja dárboj hárráj.  
  • Aktisattjat barggat fáhkabirrusij Stáhta sierrapedagogalasj doarjjavuogádusájn åvddånahtátjit oahpponævojt, guoradallam- ja bagádallammateriálajt. 

Ovttas.no - Sáme oahppamnævo nehtan

Mij lip tjoaggám gåvåjt, girjijt, filmajt, jienajt, oahppamnævojt ja digitála ressursajt mij giehpet bargov dunji sáme åhpadiddjen. Máhta aj gávnnat artihkkalijt sáme ássjij birra ja pedagogalasj bagádallamijt.

www.ovttas.no

 

Arbeidet mot mobbing

Sametingsrådet ønsker å redusere mobbing. Vi mener alle barn og unge har en rett til oppvekst- og læringsmiljøer fri for mobbing og trakassering. Derfor arbeider vi for økt innsats mot mobbing i skoler, barnehager, fritidsarenaer og nabolag. Det er både de unges og de voksnes ansvar.

Hva gjør du når du ser mobbing? Det enkleste er å snu seg vekk, late som om man ikke legger merke til det. Tenke: noen burde si ifra. Du er denne "noen". Si ifra til lærer, trener eller en annen voksen. Eller kanskje du kan si fra direkte til den som mobber?

Mobbing må stanses

Anti-mobbearbeid er verdiløst hvis det ikke også reduserer antall barn, unge og voksne som utsettes for mobbing og trakassering. Vi vet at det skjer på skolen, på skolevei, i garderober og på fritidsaktiviteter. Der hvor mennesker ferdes.

Hjelp og veiledning

Her finner du hjelp og inspirasjon i arbeidet mot mobbing og trakassering:

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!