Den samiske bygningsarven lever videre

Fyrverkeriet som ble sendt til værs nyttårsaften 2019 markerte også slutten for Sametingets bygningsregistreringsprosjekt. I løpet av ni år har Sametinget kartlagt og registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger, og nå begynner jobben med å forvalte den samiske bygningsarven for alvor.

49413911091_104493fe78_c.jpg

Ođas | Almmuhuvvon

Bakgrunnen for prosjektet var at det manglet en oversikt over freda samiske bygninger, noe som ble påpekt av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av bygningsvernet i Norge i 2009. Sametinget har forvaltningsansvar for freda samiske bygninger. For å kunne ta dette ansvaret på alvor, trengtes det en oversikt over den bygningsmassen Sametinget faktisk har ansvar for. To år etterpå startet Sametinget det samiske bygningsregistreringsprosjektet i samarbeid med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.

Etter ni år har altså Sametinget registrert nærmere 900 automatisk freda samiske bygninger fra Oppland i sør til Sør-Varanger i nord. Bygningstypene varierer fra stabbur, som det er flest av, til boliger, landbruksbygninger, naust, uthus og gammer. Variasjonen av bygninger er like vid som de er utstrakt over et stort område. Nå skal registreringsarbeidet følges opp av Sametinget i samarbeid med eierne, som kan søke råd, veiledning og tilskudd. Sametinget bevilger også tilskudd til kurs i istandsetting av freda bygninger.

Hensikten med registreringsprosjektet har vært å sikre verdier og hindre forfall av freda samiske bygninger. Det samiske bygningsvernet viser også samisk historie og tilstedeværelse i hele norske Sápmi, og er en tydelig identitetsmarkør generelt og spesielt i områder som har vært sterkt påvirket av fornorskningsprosessen.

I tillegg har registreringsprosjektet fått enkelte til å revurdere den historiske verdien av egen bygningsmasse. Eiere har blitt inspirert av restaureringsprosesser i nærområdet og prøvd å finne ut historien til egne bygninger.

– Vi er stolte over hva vi har oppnådd i prosjektet, og at vi med dette har vært med å synliggjøre den samiske bygningsarven, sier Sunniva Skålnes, som er Sametingets avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø.

Er du eier av en automatisk freda bygning? Husk at det viktigste vernet er normal bruk og vedlikehold av bygningen, og er det noe du lurer på er det bare å ta kontakt med Sametinget, som kan gi råd. Du kan også søke tilskudd til istandsetting av verneverdige og freda samiske bygninger.

Har du tips om en mulig fredet samisk bygning, som er oppført i 1917 eller før det, så ta kontakt med Sametinget.

Søk: Tilskudd til samiske kulturminner, søknadsfrist: 15.02.2020

Fant du det du lette etter?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!